tverberg

Hei

Jeg har nå fått innkallelse til neste Nordagutu sammenkomst og det er 18 Juni. Det er ikke lenge igjen - og med tanke på jeg skal være 19 dager i USA rett før det - så må jeg jammen sette i gang å kjempe for en god sluttspurt! Jeg har absolutt IKKE hatt en god matdag i dag. Jeg har bare spist teit egentlig. Men jeg har vært på fotballtrening 1,5 time og når jeg lå i senga etterpå for å slappe av med pcn på fanget, fant jeg ut at jeg skulle lage meg ei løpe liste. Dette gjorde jeg og fikk sikkerlig kick. Jeg tok på meg høretelefonene og jogget/rask gange opp til treningssenteret - der traff jeg to kompiser - så ble det 45 min styrke, før jeg jogget hjem igjen. Det ble forbrent 618 kalorier på dette. Snakk om bedre enn å ligge i senga å sløve!

Og jeg er stolt!

Så nå har starten på sluttspurten starta! Jeg skal spise bra i morgen og jeg skal komme meg på trening, det er mitt løfte til både dere og meg! 

Er det noen som er med meg?=)

Det er ikke kun det at jeg er i gang igjen som gjør meg glad. Jeg er veldig glad om dagen. Jeg er mest sannsynligvis ferdig med skolen- jeg har bachelor i Statsvitenskap og Økonomi - jeg har fått meg journalistjobb som alltid har vært drømmen. Jeg har verden absolutt beste kjæreste - som jeg elsker over alt på jord. Og vi har det så bra. Nesten vært sammen i et halv år nå- og jeg kan bare se lyst på hvordan det blir fremover. Det er ingen som er så god mot meg som han. Og når jeg sitter her å skriver er det akkurat som det gnistrer litt inni meg. Jeg er veldig glad om dagen og det er så deilig! Bare lyst til å hyle ut av glede! Jeg er helt sikker på at jeg får til det jeg vil- ikke et snev tvil om det. Det er fordi jeg er i en god periode, men det har jeg tenkt til å være og bruke som motivasjon!

Rebecca - tusen takk for motivasjonen du gav meg gjennom kommentarene dine!=)

Husker bilde ble tatt den dagen Vegard skulle komme hjem til meg for første gang, hadde gjort meg klar flere timer før han kom og var bare så nervøs=p

Jeg kan nesten ikke få sagt hvor fin jeg synes den sangen her er. Jeg er rett og slett forelska i den sangen. Noen ganger bare treffer musikk deg- og denne traff meg virkelig. Håper den treffer dere på samme måte. Jeg har aldri hatt sansen for Jason Mraz - men etter å ha sett han synge live på senkveld i går  har jeg virkelig enda mening. For en stemme - for en kul fyr!

Kos dere videre denne lørdagskvelden!

Nå kommer det noe jeg har tenkt på litt i det siste. Når man er inne i et slankeprosjekt som jeg er for tida, og det er det sikkert mange andre som er også - det nærmer seg tross alt sommer. Så er man fokusert, hele tiden gjerne. Vil gjerne at kroppen skal fort ned i vekt, selv om man vet at det nødvendigvis ikke er lurt. Når jeg var på mitt tyngte, ikke denne gangen jeg startet, men da jeg faktisk var over 111 kg - så var jeg ikke fornøyd med meg selv - heller ei var det helsemessig lurt å veie så mye for lille meg. Når jeg startet slankingen denne gangen var jeg ikke så stor - men jeg var heller ikke fornøyd med meg selv. Nå minus 15 kg fra mitt tyngste - er jeg heller ikke fornøyd med meg selv. 

Blir man noen gang fornøyd?

Eller er dette et evighetsprosjekt? Jeg blir helt sliten av å tenke på at jeg må drive på med dette resten av livet. Jeg vil ha en sunn og grei livsstil og jeg vil ha muskler og se veltrent ut. Hva jeg veier er vel i grunn ganske likegyldig, men gjerne ned hvertfall 10 kg til. Poenget mitt er også at det er vanskelig å se hva man faktisk har utrettet på slankefronten. Jeg har jo gått ned 15 kg og rundt magen ( fra da jeg var tykkest) har jeg mistet 36 cm. Det er ganske mye nemlig. Senest siste uken har jeg mistet 3 cm rundt magen. Men hvorfor er jeg ikke fornøyd med hva jeg har greid? Hvorfor tenker man heller på hvor mye man har igjen og på de feilene man har som følge av vekta. Hvorfor kan man ikke bare tenke at jeg har mistet så mange kg og være fornøyd?

Jeg mener ikke at man skal si seg fornøyd sånn at man på den måten velger å ikke jobbe videre, tvert i mot. Men det er ganske tungt å føle på sånt hele tiden. Føle på at man ikke kan gå i ditt eller datt. Føle på det når man går ved siden av kjæresten. Føle på å gå i bikini. Det er tungt. Og det tror jeg nok det er uansett grunn til at man ikke er fornøyd med seg selv. 

Derfor jenter og gutter- nå innefører jeg "vær fornøyd med det du har oppnådd" uke. Tenk over hva du har greit, skriv det gjerne ned punktvis. Hva er du stolt av? 

Fordi - vet du hva? Du er råflink!

Heisann!

Etter en uke med oppkast og eksamenslesing har jeg nå denne uka kommet tilbake til treningen igjen. Jeg var så stolt da jeg var nede på 96,3 kg forrige og lå på 96 kg hele uken. Kom hjem på mandag og spiste første gang som normalt igjen - og da jeg gikk på vekta i dag hadde jeg gått opp til 98,4.. gjett om en som var skuffa. Er vel fordi jeg ikke har fått i meg noe særlig mat siste uka og håper det går fort ned igjen. Jeg trente med min "personlige trener" i går igjen. Først ca 20 min på sykkel med intervall - før det var styrke på lår og triceps. Det var så hard.. Jeg må innrømme at jeg hater utfall mer enn pesten! Etter treninga var det på fotball på kvelden - det er jo som alltids morro=) 

Men i dag.. Herrejemini så støl jeg er på fremsiden av lårene. Jeg kan nesten ikke gå! Ikke tull engang, og det å gå ned trapper er bokstavlig talt umulig. Jeg tenkte derfor at jeg skulle droppe spinninga i dag, fordi jeg var så støl. Men når det nærmet seg, så tenkte jeg - faen heller- jeg prøver! Fikk derfor gjennomført 45 min spinning pluss nedtrapping og mine gode 530 kalorier var forbrent på timen. Stolt!=) Handler om å tvinge seg selv om man ikke alltid vil- fordi det var fryktelig allright å presse seg helt når jeg var der. 

Etter det har jeg vært på besøk hos ei ny vennine og vi satt bare å skravlet - kjempe hyggelig å endelig få noen venninner her oppe - og ikke bare alle som har flytta vekk=) 

Har eksamen i morgen så burde vel strengt tatt ha øvd - og burde vel også ha sovet nå. Men det ordner seg!

GOD NATT!=)

Jeg hadde egentlig som delmål å ha kommet ned til 95 kg innen 30 April. Det gikk ikke dessverre, men da jeg gikk på vekten i går fikk jeg meg en god overraskelse likevel! Da viste den 96, 3. Det er akkurat 10 kg ned fra 20 februar. Det er jo ikke så halvgæli det synes jeg. Jeg er i allefall stolt! Og jeg lovte tidligere her å se om jeg turte å legge ut "før" og nå bildet når jeg nådde 10 kg. Da står jeg ved mine ord og legger ved det her. Det er bilder av mageområdet, fordi det er rett og slett det jeg har fått til å ta selv.  Jeg synes selv jeg ser forskjell, og det er jo klart det er forskjell også. 10 kg er ganske mye. Som jeg sa til kjæresten min i går - tenk, jeg er 10 sukkerposer mindre. Det er litt morsomt å sette ting i perspektiv. Og det er klart det gir motivasjon til å fortsette!

 
20 februar 2012.                                                                                            

 
 01. mai 2012 - beklager det utrolig trøtte trynet, lover de fleste hadde sett sånn ut hvis de leste til forretningsjus eksamen;)

Ja, hva synes dere?

I dag ble jeg pusha på styrketreninga og det ser ut som jeg har fått en personlig trener. Og det digger jeg! Trenger å bli pusha, virkelig pusha! 

Ikke helt vært flink med maten - men det kommer også nå!

Ready- set - go!

Hei.

Jeg har bestemt meg for å begynne å bruke denne bloggen igjen når det kommer til vektoppdateringer. Det er fordi jeg rett og slett trenger et sted å sortere tingene. Dette blir et bra sted tror jeg. Jeg gikk til innkjøp av en ny vekt forrige uke, fordi min gamle hadde sett sine bedre dager og viste forskjellig vekt hver gang jeg tråkket på den, selv om det var max 2 sec siden sist. Det var en veldig positiv overraskelse å kjøpe ny vekt, fordi tallet var bedre enn jeg trodde. 

For å være ærlig har det ikke gått så veldig bra etter Nordagutu. Jeg har holdt meg ca stabil - men vekta viste 97, 5 på lørdagen. I dag viste den 98,4, fordi jeg både drakk og spiste junk. Når jeg reise fra Nordagutu veide jeg 99, 6 eller noe sånt, så det er ikke det aller største vekttapet. Derfor er det på tide å ta i et tak igjen nå. Jeg tror jeg kan se litt langt etter 95 innen 30 april som var neste delmål. Men det finnes nye delmål. Jeg reiser også til USA 30 mai. Det betyr at jeg skal på ferie og når jeg kommer hjem er det tilbake til Nordagutu igjen. Derfor tror jeg at jeg skal begynne å begi meg ut på noe skummelt. 

Hva med å være godtefri frem til da? 

Det er 37 dager. Hvem er med meg? Jeg vil ikke komme tilbake til Nordagutu å nesten ikke ha godt ned noe. Jeg vil i allefall ned til 95 kg. 90 var målet, men det går ikke på så kort tid. 

Har også tenkt å sette opp ukentlig treningsplaner som skal følges. Frem til trening blir rutine og ikke pes. Begynner nå:

Mandag - Fotball 1,5 time. 10 min rockering. 10 min sykkel. 

Tirsdag- Styrketrening, prøve å jogge opp. 

Onsdag- 1 time vektstang + 1 time spinning. 

Torsdag- Styrketrening, prøve å jogge opp. 

Fredag- Fri

Lørdag- Fri

Søndag- Prøve å finne på noe. Enten styrke eller gåtur. 

Det er faktisk ikke så vanskelig som jeg skal ha det til. Fordi jeg vet at jeg greier å få det til, jeg vet også at jeg føler meg mye bedre ved å gjøre det. For tida er det bare latskap som stopper meg. På tide å endre det!

HVEM ER MED MEG?!

(jeg laster ned biggest loser som inspirasjon, haha!)

Noen av dere som er i et avstandsforhold? Da vet dere nok hva jeg mener. Det er virkelig noe herk. Jeg ser Vegard nesten hver helg, så det er ikke sånn at det går en evighet mellom hver gang. Men likevel hater jeg det. Jeg hater søndager som pesten. Når man blir sittende igjen aleine. Så tomt det føles hjemme. Men å bli enige om hvem som må ofre for å flytte på seg, det er heller ikke så enkelt. Vi har jo begge ting som holder oss der vi er i dag. Ting det ikke bare er å kaste bort heller. Likevel så håper jeg inderlig at jeg ikke trenger å ha avstandsforhold så mye lenger. Det er vanskelig å ikke ha han her når man trenger han, det blir ikke det samme å ringe eller snakka sammen over nett. Det er en helt spesiell følelse når man har han her hos meg. 

I dag er rett og slett en dårlig søndag. Fordi jeg føler meg forslått fordi jeg tryna når jeg kom hjem i går. Og fordi Vegard nettopp reiste. Fordi jeg er sliten om dagen. Fordi eksamen nærmer seg og jeg ikke orker å lese i det hele tatt. Og fordi jeg er i en dårlig periode. 

Jeg tror rett og slett jeg bare kommer til å sette på tv - ligger her under dyna mi på sofaen - til jeg må legge meg fordi jeg skal på jobb i morgen.

Hei!

Nå har det jo vært påske - og jeg har hatt besøk av Vegard hele uken. Jeg hadde også bursdag forrige søndag, 1. april - da ble jeg gammel og grå - hele 22 år hehe:)

Påska har gått med til jobbing og kos sammen med Vegard , det har ikke akkurat vært spesielt bra matmessig, men det har ikke resultert i noen oppgang på vekta - i allefall ikke når jeg gikk på den i dag til morgenen. Påska har gått alt for fort spørr du meg, gleder meg ikke i det hele tatt til jeg blir alene igjen i morgen - jeg trives ikke alene - rett og slett. Jeg trives jo i den nye leiligheten og det går veldig bra, men på en annen side savner jeg å ha Vegard her med meg hele tiden. Vi diskuterer jo litt frem og tilbake om hvem som eventuelt må flytte på seg for at det skal bli mulig, og jeg tror nok det må bli meg. Derfor søkte jeg jo jobber i Grenland også. Men som saken står nå har jeg jo fått 50 prosent fast jobb i Rjukan Arbeiderblad som journalist og det er ikke noe jeg ønsker å si fra meg. Journalistyrket har jo vært drømmen i mange år- så jeg må ta sjansen når den byr seg. Må få en fot innenfor. 

I morgen er det ny uke - og det er derfor ikke muligheter for å komme på noen unnskyldninger for å ikke være flink fremover. Nå har jeg 22 dager på å nå mitt nye delmål, som er 3 kg ned. Det kan bli tøft, men det er lov å prøve seg:) Hard jobbing og trening, så skal du se det går fint. Eksamen nærmer seg jo også, så man må bare prøve å få inn litt lesing. Har satt opp leseplan så det er bare å begynne med engang. Første er 3 Mai og den siste skoleeksamen er 9 Mai. Så har jeg hjemmeksamen fra 20 april til 20 mai. Dette gjorde meg i grunn stressa av å skrive om - derfor tror jeg at jeg sier hade nå og finner frem bøkene i organisasjon og ledelse og skriver noen sammendrag - så har jeg følelsen av at jeg har begynt i allefall. 

ADIOS!

Nå har jeg snart vært hjemme en uke - og merker at det kanskje ikke er like lett som jeg hadde trodd. Trodde jeg hadde alt på stell, men det hadde jeg ikke gitt. Når jeg kom hjem koste jeg og Vegard oss med taco og the voice på fredag- før Oslotur og fest hos broren hans på lørdagen. Søndagen ble heller ikke noen god spise dag, spiste alt for lite tror jeg. På mandag haddej jeg "gått opp" 1 kg. 

Prøvd å følge det hele matplan greiene hele uka, men har nok hatt noen avvik dessverre. Men prøver hardt hver dag - hadde veiedag i dag. Og stod på 99,2  - som er akkurat det samme som forrige uke, så ille er det altså ikke. 

Har blitt tre treningsøkter denne uken. 1, 5 time fotball på mandag (heeeerlig), 1 time middels spinning på tirsdag, som føltes jæævlig tung og en time middels spinning på onsdag, som faktisk var utrolig bra=) Utrolig hva dagsform har å si:)

Det har likevel skjedd endel spennende denne uken. Var på jobbintervju i RA på tirsdag. Fikk beskjed om å ringe når jeg hadde skrevet eksamen ferdig, den leverte jeg i går- og ringte i dag. Da fikk jeg beskjed om å komme å skrive to artikler- det var utrolig morsomt og spennende. Skal prate med redaktøren i morgen om hvordan han synes det var og om jobben ble endelig min. I såfall har jeg 50 prosent fast jobb som journalist - og det har jo alltid vært drømmen:) Jeg gleder meg til å få svaret:)